NEMI OG DIEGO

Nemi ble født på Hønefoss 10. november 2002. Knappe to måneder senere ble drømmen om min egen hund, en Jack Russell Terrier, endelig oppfylt da hun kom hit til Trøndelag.

Det sies at din første hund er den du gjør alle feilene dine med, mye prøving og feiling må til. Nemi er nok en slik prøveklut. Lite visste jeg om hundeoppdragelse, hundens språk og signaler før hun var i hus. Men interessen for å lære var det ingenting i veien med. Det har blitt utallige hunderelaterte internettsøk, den hundelitterære stabelen i bokhylla har vokst sakte men sikkert, og vi har deltatt på flere lærerike hundekurs sammen. Valpekurs, lydighetskurs – både trinn 1 og 2, sporkurs og klikkerkurs. Klikkeren er et redskap jeg ofte benytter, og spesielt da ved innlæring av nye øvelser og triks. Det er gøy å trene en hund som virkelig prøver alt hun kan for å få deg til «klikke» – og det er nok iveren etter en godbit som gjør at Nemi virkelig gløder når jeg tar fram den lille boksen. For det er ikke til å stikke under en stol at hun er et matvrak av dimensjoner. Agilitykurs har vi også vært på. Dessverre ser jeg ikke den samme gløden hos Nemi på agilitybanen, så videre trening har vi foreløpig lagt på hylla ... 

Utstilling ble det, og blir det aldri noe av. Jack Russell Terrieren ble godkjent som egen rase først i 2001, og da Nemi ble født var ingen av hennes foreldre registrert i NKK. Jeg prøvde henne på innmønstring for å få henne registrert da hun var fylt 9 måneder, men hun kom dessverre ikke gjennom nåløyet, så hun er og blir en uregistrert Jack Russell, som ikke kan stilles ut.

Høsten 2006 ble Nemi sterilisert. Å sette valper på henne har uansett ikke vært et tema, og humøret hennes er nå mye mere stabilt! Innbilt svangerskap etter hver løpetid ble slitsomt både for meg og henne, så nå slipper vi løpetid med påfølgende humørsvingninger, melkeproduksjon, stress-riing og «bæping».

Gemyttmessig er nok Nemi ganske typisk terrier, kort lunte og lett å fyre opp. Tøff utad, men ikke fullt så tøff når det kommer til stykket. Sprek og spretten, jeg tror nesten det er umulig å slite henne ut fysisk.

Jeg får ofte kommentarer om Nemi når vi er ute på tur, om hvor søt hund jeg har, en del lurer på om det er en valp, også er det de som sier at skal de ha hund en dag så skal de ha en sånn en. Når vi er på ski er det heller ikke fritt for kommentarer – det er nok en del som sperrer opp øynene når de ser hvilken fart det er i den lille tøtta! Men den kommentaren som har varmet mest er nok den jeg fikk når vi var på sosialiseringstreff hos Wenche (Foldahl hundeskole) en gang, og en av de andre som var til stede utbrøt: Det lyser «I love you» av øynene til Nemi når hun ser på deg. Og det stemmer nok ganske bra, Nemi er veldig knyttet til meg og vi har en kjempebra kontakt!

Nemi har gjennom de årene vi har hatt sammen hittil gitt meg utrolig mye. Mange flotte turer og opplevelser, mye latter og glede i hverdagen og mange nye, trivelige bekjentskaper. Roar kom inn i livet mitt som et resultat av sistnevnte. Han har nok blitt like glad i den lille terrieren som jeg er, for hun smyger seg rett inn i hjertet ditt – jeg kaller henne en hjerteknuser på grunn av den hjerteformede flekken hun har på venstre side.

 

 

 

 

En ordentlig hjerteknuser har selvfølgelig hjerteflekker!