I helga har vi hatt nydelig sommervær, og det passa utmerket for helgas aktiviteter. På lørdag var vi i hageselskap i Orkdalen (30-årsdag), og da var jo været som bestilt. Mens Nemi ferierte i Buvika, fikk Diego være med, men han måtte være i bilen i noen timer. Siden selskapet var i Jorid sitt nabolag la vi lufteturen hans innom henne og slo av en bitteliten prat (og fikk vist fram Helle :). Hun lurte på om vi ikke hadde tatt familiebilde av oss, og tilbød seg å ta noen bilder. Her er resultatet (tusen takk!):
Etter kalaset dro vi videre til Kyrksæterøra. Og siden det var pinseaften måtte det jo tennes bål - og det ble gjort i fjæra. Diego, vann-avhengig som han er, befant seg stort sett i det våte element:
Grillpølse hører jo pinseaften til:
Søndag var det planlagt fisketur ved dette idylliske vannet:
Helle var selvsagt også med, og sov godt i masse frisk luft:
Vass(end?)gutane:
Litt landkrabbe må man jo også være:
Marte hadde en "hæggstor" fisk på kroken kunne hun fortelle, så både Marvin (med håven for å få tak i "beistet") og Diego kom styrtende til for å hjelpe. Dessverre for Marte så viste det seg bare at kroken hadde satt seg fast:
Det var enda godt vi hadde litt grillmat i sekken:
En stk sliten, mett og fornøyd Diego:
Ellers går dagene unna i en fei, jeg storkoser meg hjemme i mammarollen, og har masse å sysle med når Helle sover. Hundene tror visst de er litt baby inninellom de og, ikke nok med at jeg fant Diego med en smokk i senga si her om dagen, men Nemi har funnet en ny "seng" hun også:
... fra hybelkaninfarmen for tiden. Jeg kan jo skylde på at "produsentene" er fullt opptatt med å avle kaniner (eller elefanter), så jeg må bruke dagene til å moppe opp avkommet. Det er ikke fullt så ille, men det går med et par våtmopper om dagen nå ja
Hundene har kommet hjem for lengst, og introduksjonen med Helle gikk overraskende bra. Diego var bare borti vugga og snuste et par ganger den kvelden han kom hjem, og siden har han ikke brydd seg. Nemi var derimot veeeeldig nysgjerrig på hvilken "skapning" vi hadde fått i hus...hun måtte borti å snuse veldig ofte de første dagene, og vi måtte bare la henne få komme bortil og være med på det som skjedde så hun ikke skulle bli sjalu og føle seg utestengt/avvist. Hun var også med på badet når det var tid for bleieskift :) Men nå har hun slått seg til ro med at vi har fått et nytt familiemedlem, og bryr seg ikke om å være med på babystell og slikt lenger, det hender bare av og til at hun må bortpå for å lukte litt hvis det dundrer i bleia :D Så dette har gått overraskende bra! Det blir nok en større utfordring når Helle begynner å bli litt mer mobil, og skal krype og gå... da blir det litt mer å følge med på for ho mor. Det samme gjelder nok babyleker... å få Nemi til å skjønne at hun ikke skal få borti leker som lager lyd etc. blir nok ikke bare-bare - men vi får ta en ting om gangen.
Mye besøk har vi også hatt, mest på to, men også på fire bein, og koslig har det vært. Helle er bare snill og grei, hun har ikke holdt oss våken ei eneste natt, hun våkner bare når det er på tide med litt mat (da går armer og bein som noen trommestikker under dyna), og sovner igjen så fort hun er god og mett. Sovet over noen netter har hun også gjort. Så det må gjerne fortsette i den duren :) Etter at hun kom i hus har hun blitt det nye fotoobjektet, så det har blitt dårlig med bilder av de firbeinte... kanskje er det derfor jeg har slurvet sånn med blogginga også, siden jeg ikke har særlig til bilder å legge ut (og de som vil se mer av Helle, de får komme på besøk )
Her kommer heller noen bilder av lille sjarmtrollet Carma som var på barselbesøk (hun er forsåvidt bare babyen selv):
Carma sjekker ut de gigantiske labbene til Diego.
Jeg kan jo også legge ut bilde av dåpsinnbydelsene jeg har scrappet (med bilde av Helle på). 10 stk laget jeg i en fei her. Har bestilt meg litt scrappestæsj, så nå må vi bare få ferdig hobbyrommet (så jeg kan gå ifra rotet mitt mens jeg holder på), så skal jeg begynne å scrappe album til Helle også.
Diego fikk prøve seg på utstilling for første gang som "voksen" her i april, men det gikk den veien høna sparker... han viser med hele seg at han ikke trives i en slik setting (at fremmede skal tafse på`n), så da det var tid for "kroppsvisitt" og Diego kasta på hodet tolka dommeren det som bittforsøk, så han fikk premiering = 0 Men det er helt fair når han viser så tydelig at han mistrives i ringen... vi får heller bare være tilskuere på utstilling, til han evt. finner ut at det går an når han blir litt voksen i hodet sitt. Han har blitt så skvetten så mye rart stakkaren, tror usikkerheten hans skyldes angrepet han ble utsatt for i høst, selv om han alltid har vært skeptisk til dommere. Han har ihvertfall bare blitt verre... skvetter bare Nemi rister på seg, eller vi løfter en fot, eller barnevogna kjører nedi en hump... ellers er han snill som dagen er lang, det fins ikke vondt i han, så at han skulle til å bite dommeren, det tror jeg nok ikke. Skal få lagt ut kritikken hans under "utstilling", for den var jo kjempebra ellers. Diego er jo en flott og staselig kar!
17. mai feira vi i Buvika, og værgudene svikta oss ikke:
Roar og Diego ser på at toget passerer i Buvik sentrum.
Mens Nemi er mer opptatt av å telle kaloriene bestefar får i seg
Etter at vi hadde sett toget og fått i oss nok is rusla vi tilbake til bestemor og bestefar (som endelig kan kalle seg besteforeldre på ordentlig - ikke bare til to hunder) og kosa oss med nydelig grillmat.
Og i går pakka vi full bilen vår med baby, barnevogn, hunder og besteforeldre og tok en dagstur til Ørlandet (utrolig hva vi får plass til bare vi vil) for en visningsrunde (må jo vise fram vårt nye familiemedlem), og der hadde vi en trivelig dag. Nå til helga skal vi i 30-årsdag på Gjølme før vi setter kursen videre mot Kyrksæterøra for å feire pinse. Og neste søndag setter jeg og Helle kursen mot Åndalsnes for å besøke Jorid og lille Sander (8 uker eldre enn Helle) - det gleder jeg meg masse til!
Da er det ikke lenger tvil - kakepynten på dåpskaka må nok bli rosa :) Torsdag 2. april kl. 13.13 kom lille Helle til verden (13 er forresten lykketallet mitt for de som ikke har fått med seg det) 3360 gram og 49 cm - et velskapt lite vidunder!
Jeg har tidligere drømt at det skulle bli ei jente, og at hun skulle komme til 1. april. Onsdag kveld, 1. april, sa jeg til Roar at jeg trodde vi måtte reise til sykehuset neste dag, og pakket ferdig sykehusbagen min, og tenkte på den aller siste dørkarmen jeg ikke rakk å male ferdig (med maling beregnet for gravide, vel å merke) ;) 4 timer over midnatt våknet jeg av magesmerter, kvalme og sult. Sto opp og spiste litt, surfa på nett og gikk å la meg igjen, men fikk liksom ikke sove. Det jeg først trodde var kynnere skulle vise seg å være rier. De kom liksom så plutselig og var like plutselig over, men var allikevel regelmessige. Jeg trodde riene gradvis skulle bli sterkere, nå en topp, for deretter å avta. Derfor dro Roar på jobb som vanlig, mens jeg ble liggende i senga og surfe videre på laptopen. Sendte melding til Hege, ei venninne og nabo som har termin 8. april, om at jeg kanskje trodde noe var på gang, men jeg var så usikker på hva, og at jeg håpet at vannet skulle gå så jeg kunne få et tegn. Hun var også våken, og hadde mye kynnere. Jeg målte tiden mellom "kynnerne", og de kom ca. hvert 3. minutt, og vi sendte et par tekstmeldinger fram og tilbake. Trodde fortsatt at det var kynnere, for jordmor hadde sagt at det var på tide å ringe føden når det var 7-8 min mellom riene - det hadde jo aldri vært så lenge imellom hos meg! Men jeg hadde ikke før sendt melding til Hege ang. vannet før det gikk mens jeg sto på badet, så da var det altså ikke lenger tvil. Ringte føden og fikk beskjed om å bare ta meg tid til å spise frokost før jeg kom, så det rakk jeg akkurat før Roar var hjemme igjen, han var på jobb i 10 min den dagen :) Halv 9 var vi på sykehuset, og da bars det rett på fødestua. Deretter gikk det slag i slag, og kl. 13.13 var hun altså ute! Da var jeg ganske stolt, og takknemlig for at Roar fikk være med på det hele :)
Så, her er altså vårt nye familiemedlem:
"Tante" Anne på barselbesøk.
"Tante" Silje :)
Nå er vi altså hjemme igjen etter 3 netter på pasienthotellet, og der har vi hatt det kjempefint! Helle er bare snill og grei, sover og spiser og lager knapt en lyd. En skikkelig drømmestart har vi fått!
Nå gjenstår det bare å se hva våre firbeinte venner synes om det nye tilskuddet i familien. Nemi er i Buvika, og blir der til torsdag. Broren min Håvard kommer oppover til påske og får også hilst på onkelungen sin. Diego er hos sin snille oppdretter som har hatt han i hus med løpetispe og greier, og kommer tilbake i morgen.
I morges sendte jeg melding til Hege om hvordan det gikk med oss, og at jeg trodde det ble fødsel på henne også nå 2 dager før termin, slik som hos meg. Nå vil jeg få gratulere de nybakte foreldrene med Marcus, han kom til kl. 10.12 i dag :) Vi gleder oss til mange trilleturer sammen fremover. Kos dere på rom 508 dere også, slik som vi.
